Undefinerte materiell
Kategori: Reggio Emilia (Side 2 av 5)
«Gamledager»
I «Gamledager» prosjekt så vi på film hvordan mennesken levde i gamle dager. Vi tok også flere turer i nærmiljøet for å se på de gamle husene, butikker osv. . Hvordan lekte barna i gamle dager? Hvilke leker hadde barna på den tiden? Det var mye å undre seg over.
Hvordan skruer, planker og ulltråd skaffer kunnskap hos pedagogen om hvordan det fysiske miljøet kan fungere som den
3. pedagogen
Betydning av mangfold av materialer til lek i barnas konstruksjon er viktig for læring. Skruer, planker og ulltråd tilgjenglig for barna for at de kan bli inspirert til å konstruere små og store byggverk. Disse små håndverkene ble fanget i nettet til en «edderkopp» uten å merke hva som skjer med dem. Om Rom som 3. Pedagog: «Malaguzzi framhever sammenhengene av de ulike materialer i det fysiske miljøet og betydningen av barnehagelærernes forståelse for og aktive valg i utformingen av det.» (Carlsen, 2021, s.77) Det å skru planker sammen krever øvelse på å koordinere samspill mellom synet og styring av hånd sin bevegelse.
Lek med snø!
Snø inspirerte barna til å finne på ting og bidrat til så mye glede i barnehagen.
Vi kastet oss med stor iver ut i og akte, laget snøballer og snømann. ”Det man hører glemmer man, det man ser husker man, det man gjør forstår man”. (Loris Malaguzzi)
Shredded Paper for Sensory Play
Den magiske kuben
En enkelt måte og handle bærekraftig ved å bruke en gammel IKEA seng til kuben.
Hva kjennetegnes Uranienborgparken?
Barna lager et eget kart for å finne ut hva som kjennetegnes Uranienborgparken slik at vi kan komme oss ditt neste gang. (Den første gangen hadde vi ingen suksess). Vi bruker gjenkalling som metode som kjennetegn for objekter og steder barna har vært før (for eksempel i Frogner -og Slottsparken med barnehagen eller familie).Undersøkelsesfasen er en del av Åretsprosjekt “Det som vokser og gror”.
Fra barnets perspektiv
«Se en dinosaur!» Treet fascinerte og stimulerte en toåring på turen gjennom parken.
Langaardløkken er en gammel løkkehage/park på Briskeby i Oslo og et spesielt tursted for barn gjennom Åretsprosjektet “Det som vokser og gror”.
«Poteto! Poteto!»
Først var det ingen poteter, men etter hvert fant barna mange av dem. Alle var «rosa». Noen var «store» og noen var «små». Flere var «gode» og noen var «dø». «Det går ikke an å spise de nå!», (Det var så mange meninger å lytte til).
Vi vasket og kokte noen poteter til lunsj. Hvert barn på avdelingen fikk en rå potet med seg hjemm. Resten sparte vi opp og plantet igjen i jorda dagen etter (barna 3-4år).