Barna undersøkte prikkete mønster på medbrakte gjenstander (flagg, genser, pose). Hva er felles? Hva skiller gjenstandene ut fra hverandre? Fort fant barna ut at mønstrene er ulike typer: store, små, tettprikkete og med fargerike prikker. Men, hva er med prikkete steiner? Vi tok frem prikkete steiner og undersøkte de.
Hva er likt og hva er ulikt i prikkene? En kjempe fin aktivitet som engasjerer barna og som bidrar til læring og utvikling av vennskap.
Hvorfor skjer det?
Et enkelt eksperiment med vann som barnehagelærerstudentene undersøkte i dag på Snippen som kan likeledes gjenomføres i barnehagen.
For de yngste: helle vann fra en kopp over vannhjulet.
For de eldste: lage vannhjulet selv og undersøke fenomenet vann.
Material: melkekartong, pinner
«Skulpturen PlastoZilla er laget av plastsøppel funnet i naturen og i havet. Budskapet er enkelt – menneskets forsøpling av naturen må stoppe for en bærekraftig fremtid.»
Artist: Pippip Ferner/Guerilla plastic movement
På avdelingen ligger en del av materialer som inspirerer barna til å konstruere små og store byggverk. Disse håndverkene ble fanget i nettet til en edderkopp uten å se det.
Snø inspirerte barna til å finne på ting og bidrat til så mye glede i barnehagen.
Vi kastet oss med stor iver ut i og akte, laget snøballer og snømann. ”Det man hører glemmer man, det man ser husker man, det man gjør forstår man”. (Loris Malaguzzi)
Barna lager et eget kart for å finne ut hva som kjennetegnes Uranienborgparken slik at vi kan komme oss ditt neste gang. (Den første gangen hadde vi ingen suksess). Vi bruker gjenkalling som metode som kjennetegn for objekter og steder barna har vært før (for eksempel i Frogner -og Slottsparken med barnehagen eller familie).Undersøkelsesfasen er en del av Åretsprosjekt “Det som vokser og gror”.
“Se en dinosaur!” Treet fascinerte og stimulerte en toåring på turen gjennom parken.
Langaardløkken er en gammel løkkehage/park på Briskeby i Oslo og et spesielt tursted for barn gjennom Åretsprosjektet “Det som vokser og gror”.
Først var det ingen poteter, men etter hvert fant barna mange av dem. Alle var “rosa”. Noen var “store” og noen var “små”. Flere var “gode” og noen var “dø”. “Det går ikke an å spise de nå!”, (Det var så mange meninger å lytte til).
Vi vasket og kokte noen poteter til lunsj. Hvert barn på avdelingen fikk en rå potet med seg hjemm. Resten sparte vi opp og plantet igjen i jorda dagen etter (barna 3-4år).
“Ikke rydde her, jeg vil spare på leken!” sa en treåring.
Prompt hadde vi en løsning. Vi lager stopp skilter og setter de framm.
Det kom mange barn til lekeplassen for å se på det som var nytt. “Hva gjør du?”, spurte de meg. “Jeg legger et skilt på huset deres.” Men, vet dere hvilket skilt dette er?” spurte jeg. Har dere sett dette skiltet før?
“Ja, vi må stoppe!”, sa det andre barnet. “Ja!” sa jeg.
Så kom det tredje barnet og sa: “Stopp skilt!”. De fjerde barnet begynte å lese:
S-T- O-P og da ble de andre barna helt stille. Det femte barnet ropte høyt til de som kom løpende til “huset” (for å rydde det opp): “Vi må spare på det!!”
Barna og en voksen har bygget hiderløype. Barna hoppet, klatret og balanserte på den. Noen eldre barn endret konstruksjonen for å få større utfordring.