På jakten etter prikkete steiner

Aktivitet i naturfag

Barna undersøkte prikkete mønster på medbrakte gjenstander (flagg, genser, pose). Hva er felles? Hva skiller gjenstandene ut fra hverandre? Fort fant barna ut at mønstrene er ulike typer: store, små, tettprikkete og med fargerike prikker. Men, hva er med prikkete steiner? Vi tok frem prikkete steiner og undersøkte de.
Hva er likt og hva er ulikt i prikkene? En kjempe fin aktivitet som engasjerer barna og som bidrar til læring og utvikling av vennskap.

Foretelling i samlingsstund

Flere barn forteller en historie


Jeg møtt barna i samlingen og sa at jeg skal spille “en journalist” som “skriver i avisen”. “Da jeg ikke kan komme på et eventyr selv, kom jeg hit til å spørre barna om hjelp.” Eventyret startet jeg med: “Det var en gang en rev…” Hvert barn sa et ord som eventyret skal inneholde. Den som var litt sjenert fikk hjelp av meg. Jeg tok fram penn og papir for å skrive hva barna sa. Etter at historien ble ferdig leste jeg den høyt for. Deretter dramatiserte vi handlingen og tilførte kroppsspråk og bevegelse inn. Det hadde vært bra å ha to “journalister”: en som leser for og en som bruker bevegelse i dramatiseringen.
Dagen etter ble historien tegnet med tusj på papir og laminert slik at den kan brukes videre i språkarbeid med barn. Flere sånne fortellinger kan samles og lages til en bok. (Samling/drama/16 b., 3-4år)

Når materiale blir til noe viktig

“Vi er grisepleier!”

I dag lagde barna en GRIS ute i sandkassa (av den harde klumpen leire). Grisen lå i badekaret og ble tørket og vasket fordi “han skal ikke være skitten”, men ren og pen. Han, grisen fikk hår, siden griser ikke har hår (mente et andre fireåring). “Hva gjør dere?” spurte de forbikommende barna. “Vi er grisepleier!”

Eksemplet viser hvordan materiale “leire” og barnas fantasikraft i den kreative prosessen kan stimmulere og styrke til læring og abstrakt tenkning.

Stop skilt

Hvordan kan barna spare på leken?

“Ikke rydde her, jeg vil spare på leken!” sa en treåring.
Prompt hadde vi en løsning. Vi lager stopp skilter og setter de framm.
Det kom mange barn til lekeplassen for å se på det som var nytt. “Hva gjør du?”, spurte de meg. “Jeg legger et skilt på huset deres.” Men, vet dere hvilket skilt dette er?” spurte jeg. Har dere sett dette skiltet før?
“Ja, vi må stoppe!”, sa det andre barnet. “Ja!” sa jeg.
Så kom det tredje barnet og sa: “Stopp skilt!”. De fjerde barnet begynte å lese:
S-T- O-P og da ble de andre barna helt stille. Det femte barnet ropte høyt til de som kom løpende til “huset” (for å rydde det opp): “Vi må spare på det!!”